Du er god nok!

I dag startet jeg dagen med å høre min dyktige og helhjerta kollega Mia på gårsdagens (23.mars) Dagsnytt18-sending. Hun snakket om hvordan kirka kan bidra til ritualer eller rammer som kan hjelpe mennesker å elske seg selv og feire kjærlighet til seg selv. Som motpol stilte kulturredaktør i Vårt Land, Thomas Espevik.

Jeg er tilhenger av at vi må ha rom for å ytre det vi mener, så jeg tenker det er bra at han møter til debatt når han er uenig i dette. Men jeg må innrømme at jeg har gått hele dagen og undret meg over noe han sa: «Kirkens budskap har aldri vært at du er god nok»

En del av meg forstår hva han mener, men det er bare fordi jeg kan «stammespråket» og legger godviljen til. Og jeg klarer ikke å la det være uimotsagt, for det lugger skikkelig hos meg.

Det er fort gjort at man sier noe man ikke mener. Særlig når man er midt i spotlighten. Jeg håper det var tilfellet her. Jeg tror at man her snubler og blander begrepene «god nok» og «perfekt». I denne settingen var det snakk om å elske seg selv, eller se seg selv som elsket. Altfor mange har opplevd at kirken har sagt at de ikke er god nok til å være elsket. Men det er ikke Jesu ord om saken, det er det mennesker som krever monopol på å tyde Bibelen som sier.. og jeg tror de som sier det tar feil.

De vondeste historiene jeg vet om er fra mennesker som har blitt utestengt fra fellesskapet, fordi de ikke har levd opp til standarden som var forventet. Enten det handlet om livsførsel, legning, hudfarge, meninger eller andre ting. Jeg kjenner mennesker som ikke har våger å gå til nattverdbordet fordi noen har fortalt dem at de ikke er god nok…

Jesus ga ingen instruksjoner som indikerer at noen skal nektes del i fellesskapet og nåden som nattverdsmåltidet innbyr til. Snarere tvert imot. Han inkluderte de som på ulike måter skulle svikte ham.

Er det en ting jeg tenker Bibelen er klinkende klar på så er det at mennesket, uavhengig av hva det har gjort eller hvem det er, er godt nok til å bli elsket!

Vi kan dra fram det alle kristne vil regne som Bibelen oppsummert i ett vers. Vi kaller det ofte «Den lille bibel»; Joh.3,16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Å si at mennesker ikke er gode nok til å være elsket, strider mot det jeg oppfatter som nådens grunnlag. Nettopp fordi vi er elsket, fordi Gud elsker oss slik vi er, skapte han nådens mysterium. Det handler om at jeg med mine uperfekte gjerninger og tanker, som skader både meg selv og andre mennesker, ikke ville ha mulighet til å møte den hellige Gud som jeg tror på. Kirkens budskap har alltid vært at menneskene ikke greier å leve et perfekt liv, og at vi derfor trenger nåden for å kunne komme til Gud. Men det er ikke det samme som at man ikke er god nok til å være elsket.

Vi elsker ikke andre mennesker fordi de er perfekte, og Gud elsker oss ikke fordi vi er perfekte – Jeg er elsket av Gud, selv i min strålende uperfekte stand. Og fordi jeg er elsket av Gud, har jeg mulighet til å få motta nåden og tilgivelse for alt jeg har gjort galt hver eneste dag så lenge jeg lever på denne siden av evigheten. Helt seriøst så tenker jeg det er noe jeg godt kunne feire litt oftere enn når jeg har bursdag.