Jesus in the window

I normally don’t take photos of other peoples windows, but this one was different.

Lately I’ve felt like my life has been in a state of chaos – there’s been a lot going on that is beyond my control and I’ve been forced to roll with the punches.

I walked by this window one afternoon when I was out walking and smiled at the Jesus-figure placed in this place that obviously is under renovation. So I pulled out my phone and took a picture, just because I thought it was funny.

Looking at the picture now, although I still think it is funny, it also holds a deeper truth.

I think my life is a ongoing renovation project. There is always something that needs to be fixed. Sometimes there is a lot that needs to change, walls that has to be kicked down, it needs new flooring or maybe a window needs to be replaced. Sometimes a whole room needs to be stripped down in order to rebuild. And sometimes all it takes is a deep cleaning and maybe a little bit of paint.

The point is, no matter how big or small the «life renovation project» is, or how chaotic or painful it is, I have this one thing in my life that I can hold on to. I believe that no matter where I am in my project, no matter if I am exhausted and frustrated or I’m leaning back, enjoying what I have achieved or I am ready to take on the next part of the project, Jesus is standing there, in the middle of it all and he has time for me, room for me and he cares about me.

His arms are open, ready to receive all of me and this project I call my life. He is there, ready to help me figure out how to put together IKEA-chairs with a million different screws, and he is there when I’m scared and lonely. He is there when I enjoy the sun coming through clean windows and he celebrate with me when I’ve overcome obstacles and solved problems I didn’t believe I was able to overcome or solve. He wants to be part of my life, he wants to help me out, he wants me to succeed and be the best person I can be, in short: He wants what’s best for me.

He doesn’t invade my life, he is there as someone I’ve invited. But sometimes I get so caught up in my plans and projects that I forget he is there. I forget that I have someone who wants me to have joy, peace and love in my life.
But he is there, no matter how much chaos I’ve created. And lucky for me, he doesn’t give up on me, he is waiting patiently and he will continue to stay, as long as I want him to.

Thank God for that!

På norsk:

Vanligvis tek eg ikkje bilder av andre folk sine vindauge, men dette var annleis.

I det siste har eg hatt ein følelse av at livet mitt er fullstendig kaos – mykje har skjedd som er utanfor min kontroll, og eg har vore nøydd å berre leve med det.

Eg gikk forbi dette vindauget her om dagen, og måtte smile av denne Jesusfiguren som var plassert i vindauget hos nokon som heilt klart pussar opp. Så eg fann fram telefonen og knipsa eit bilde, berre fordi eg syns det var gøy.

Når eg no ser på bildet, så ser eg ei djupare meining, sjølv om eg framleis syns det er festlig.

For eg tenker at livet mitt er eit pågåande oppussingsprosjekt. Der er alltid noko som må fiksast. Nokre gonger er det ein vegg som må slåast ned, eit golv som må leggast eller eit vindu som må skiftast. Nokre gonger må ein rive ned eit heilt rom for å bygge det opp igjen. Medan andre gonger er det berre ein skikkelig rundvask og kanskje litt maling som skal til.

Poenget er at uansett kor stort eller lite dette «livets oppussingsprosjekt» måtte vere , eller kor kaotisk eller smertefullt der er, så har eg ein ting som eg kan holde fast i. Eg trur at uansett kor eg er i prosjektet mitt, uansett om eg er heilt utslitt og frustrert eller om eg lener meg tilbake og nyter det eg har fått til, eller eg er klar for nye oppgåver, så står Jesus der, i midten av alt og han har tid til meg, rom til meg og han bryr seg.

Han held armane åpne, klar for å ta imot meg og dette prosjektet eg kallar livet mitt. Han er der, klar til å hjelpe meg å finne ut korleis eg skal angripe IKEA-stoler med ein million skruer, og han er der når eg er redd og einsam. Han er der når eg nyter solstråler gjennom nyvaska vindauge, og han feirer med meg når eg har overvunne og løyst problem eg ikkje trudde eg ville finne løysing på eller vinne over. Han ynskjer å vere ein del av livet mitt, han ynskjer å hjelpe meg, han vil at eg skal lykkast og bli den beste versjonen av meg sjølv. Kort sagt: Han vil det beste for meg.

Han invaderer ikkje livet mitt, han er der som ein eg har invitert. Men nokre gonger er eg så oppslukt av prosjekta mine at eg gløymer at han er der. Eg gløymer at eg har ein som vil at eg skal ha glede, fred og kjærleik i livet mitt. Men han er der, uansett kor mykje kaos eg lagar. Og heldigvis for meg så gir han ikkje opp, men ventar tålmodig og han vil fortsette å vere der så lenge eg vil ha han der.

Takk Gud for det!