Du er ikkje skapt til å vere åleine.

Du er ikkje skapt til å vere åleine.

I dag var eg i kyrkja. Sidan vi ikkje hadde gudstjeneste her 1. Juledag, så vart det juledagstekstane som gjaldt. Og då var det ein av mine favorittekstar som var preiketekst. Joh. 1, eller Johannesproglogen. Det er så vakkert og poetisk og djupt. Presten heldt ei veldig god preike. Men eg er så glad i denne teksten at eg har blitt gåande og tenke på kva den seier meg i dag. Og eg tenkte at eg ville dele nokre av dei tankane – om nokre av versa. 

Du er ikkje skapt til å vere åleine.

I opphavet var Ordet,

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

Gud er ein men samtidig tre. Forstå det den som kan. Eg veit berre at det betyr at Gud i sitt vesen er eit fellesskap. Noko som fortel meg at når mennesket er skapt i Guds bilde, så betyr det og at vi er skapt til fellesskap. 

Du er ikkje skapt til å vere åleine.

Og Ordet vart menneske…

Menneske. Kva er det? Det er konkret. Det er noko du kan ta og føle på. Det er kropp med musklar, bein, sener, hjerne, hud og hår. Det er emosjoner , som for eksempel glede, sinne, tristhet, frykt, avsky, overraskelse, skyld, entusiasme og skam. Det er tru. Tru på at ein kan noko, tru på noko som er større enn seg sjølv, tru på det ein kan ta og føle på. 

Gud sjølv vart menneske. Han vart hud og hår. Emosjonar. Tru. Han var ikkje berre ein åndelig dimensjon. Han var fysisk. Ofte trur vi at når vi skal møte andre mennesker så må vi nå inn til dei på ein åndelig dimensjon. Men Gud var MENNESKE. Han vart slik som oss. Han var svolten og tørst. Han var trist og glad. Han var utfordrende, han var god, han vart sint. Han trøsta og han grein. Han hadde menneske han var glad i. Og han var til og med flyktning. Kanskje er det lurt å hugse. Gud sjølv vart menneske for å møte oss. Han var ingen åndelig greie. Han var til å ta og føle på, og han tok og følte på alt det vi menneske er. 

Du er ikkje skapt til å vere åleine.

…og tok bustad mellom oss.

Han kom og vart ein av oss. Han møtte oss der vi var. Han var ingen einstøing som verken såg eller snakka med folk. Ikkje nokon rik konge som ikkje var i kontakt med folket på gata. Han var midt i blant oss. Han brydde seg med dei rundt seg. Han løfta svake opp og jekka makthavarar ned. Han møtte blikket til dei som trudde dei ikkje var noko og han møtte blikket til dei som trudde dei var noko. Han hadde nære venner, menneske som han var skikkelig glad i og som han brukte tid på. Han møtte og store mengder, og underviste dei som ville høyre på. Han opplevde at ikkje alle likte han. Han respekterte andre sine valg. Han var del av eit fellesskap.

Du er ikkje skapt til å vere åleine.

Og vi såg hans herlegdom,

ein herlegdom som den einborne Sonen

har frå Far sin,

full av nåde og sanning. 

Det kan seiast mykje om Jesus. Men dette er essensen. Han knuste livsløgna til dei han møtte. Han snakka sant om både kven han sjølv var og kven han møtte. Han møtte mennesker på ein unik måte. Han var raus. Han var rettferdig. Han var omsorgsfull. Han var lærar. Han var venn. Han var tydelig. Men han var og vanskelig å forstå. Han spredte om seg med godhet. Han tilga og løfta byrdene til dei som sleit. Og han deltok i det som var vanskelig, og han gikk saman med menneske som ikkje takla livet. 

Du er ikkje skapt til å vere åleine. 

Du er skapt til å vere i fellesskap med oss andre. 

Du er skapt unik fordi du kan tilføre fellesskapet noko ingen andre kan. 

 

Men det er ofte det ikkje føles slik.

Det er ofte at livet kan ta oss ned mørke gangar der vi kjenner oss fullstendig åleine.

Det er ofte vi kjenner på at alle dei andre er mykje bedre enn oss. 

Ofte kan andre få oss til å føle det slik.

Nokre gonger får vi andre til å føle det slik.

Og oftare enn vi trur kan noko vi seier eller gjer endre at nokon opplever det slik. 

Vi kunne kanskje ha meir fokus på det.

For

ingen av oss er skapt for å vere åleine. 

Vi er skapt til å vere del av eit vi. 

For vi er skapt i Guds bilde. 

Gledelig jul! ❤ 

Og om du som les dette no sit aleine, og kjenner på smerte og sorg og ikkje trur nokon bryr seg: Ring til nokon. Om du ikkje veit kven, ring til Kirkens SOS: 22400040 eller Mental Helse: 116123. Det er alltid nokon som bryr seg! ❤

In English:

 

You are not created to be alone.

Today I was in church. The pastor held a superb sermon over John.1. I love this chapter from John. It is beautiful, poetic and mind blowing. And I have been thinking about this all day, and I want to share some of my thoughts about it – about some of the verses.

You are not created to be alone.

In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. 

God is one, but at the same time He is 3. I don’t understand this. I only know it means that God is a community. And that tells me that when I as a human being is created in Gods image, I am created in a way intended for community. 

You are not created to be alone.

The Word became flesh… 

Flesh. In the Norwegian translation it says the Word became human. And I guess it kind of says the same. God became a human being. It is not abstract. It is something you can touch and feel. It is a body with muscles, bones, tendons, brain, skin and hair. It is emotions. It is faith. Faith in yourself. Faith in something larger than yourself. Faith in what you can touch and see. 

God became human. He became skin and hair. Emotions. Faith. He was not only a spiritual being. He was a body. Often we thing that we have to reach out to other in a spiritual way. But God, the Almighty Himself, became a HUMAN BEING. He was one of us. 

He was hungry and thirsty. He was sad and happy. He challenged, he was good, he was angry. He gave comfort and he wept. He loved someone. He was even ar refugee. Maybe we need to remind ourselves that God became human to reach out to us. He wasn’t spirit. He was there, in a physical body. He touched, he felt, he was all what human beings are. 

You are not created to be alone.

…and made his dwelling among us. 

He was one of us. He was where we are. He was not a loner, not talking to anybody. He was not a rich king that didn’t reach out to ordinary people. He was in the middle of the people. He cared. He lifted the weak, and made the powerful and sanctimonious realise that they weren’t all good. He looked the one who regarded themselves as nothing in the eyes, and he looked the one who regarded themselves above others in the eyes. He had close friends, people he loved and spent time with. He met large crowds too, and taught anyone that would listen. Not everyone liked him. He respected others. He was part of a community. 

You are not created to be alone.

We have seen his glory, the glory of the one and only Son, who came from the Father, full of grace and truth.

You can say a lot about Jesus. This is the essence. He scattered the lies in peoples life. He told everyone the truth, both about who he was and who he talked to was. He met people in a unique way. He was generous. He was fair. He cared. He was a teacher. He was a friend. He was clear about what he ment, but also difficult to understand from time to time. He forgave and lifted burdens off the people struggling to get by. And he took part in what was difficult and walked with people that struggled. 

You are not created to be alone

You are created to be part of a community.

You are created unique because there are something you can add to the community that no-one else can. 

Often it doesn’t feel like that.

Often life bring you down narrow, dark hallways where you feel all alone. 

Often it feels like everybody else is better than you.

Often others can make you feel that way,

Sometimes we make people feel that way,.

And more often than we know something we say or do can make someone feel included instead of excluded. 

And maybe we should be mindful of that. 

Because

None of us are created to be alone. 

We are created to be part of a we.

Because we are created in the image of God.

Merry Christmas! ❤

And if you are alone, feeling that nobody cares: Call someone. If you don’t know who, look up a helpline where you are. There are people who cares about you! ❤